modus

Som familie medlem.  Flere uker fremover blir jeg og tenke over mine egne valg og handlinger som tenåring.  Heldigvis som skrivd før,så gikk det bra.  Jeg gjorde ikke så mye galt som tenåring.  Men det ble noen tøffe valg,skal prøve å besøke mitt familie medlem før russetida setter inn for fullt.  Litt bekymret har jeg lov til å være. Det er ikke sånn at jeg bekymrer meg for handlinger de skal gjøre,men for andre sine. Det er ikke alle som er like snille og det er en kjensgjerning.  Hva mitt familie medlem finner på,bekymrer meg faktisk minst. Vi har ett krav til mitt familie medlem, og det er at personen må svare på telefon hvis vi prøver å få tak på personen.  Det er minstekravet og ikke noe å diskutere. Jeg selv var ikke russ, men mine jevn aldrende var og jeg fikk da med meg både deres valg og handlinger. Samtidig er det ikke lett å være tenåring,det er krav,brutne hjerter, gleder og noen ganger som en tenåring føler det :masete foreldre.  Har forståelse for alt dette, og husker godt selv mine jevn aldrende sine klager over deres foreldre.  Oppå dette så skal man også bestå eksamen, viktig for videre studier og jobb med fremtid.  Min erfaring er jo litt annerledes enn andres.  Mine erfaringer er også noe annerledes, det er derfor jeg vet hva som kan være verst, best og nyttig.  Nå skal ikke jeg si hva som er best for mitt familie medlem, da jeg også det av erfaring vet at det vet folk best selv. Men som sagt : jeg har sett det verst tenkelige som kan skje.  Under overflaten finnes det mye rart på både godt og vondt.  De erfaringer som mitt familie medlem gjør seg, vil personen ta med seg resten av livet.  Ha en god kveld. 

Hilsen 

Cmh